Fredriksvern Verft
den norske krigsflåtens hovedbase
I 1750 bestemte Kong Fredrik
V av Danmark/Norge at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i
Stavern. Ved en eventuell krig med Sverige ville en dermed ha en
flåteavdeling som kunne stå i mot den svenske flåten som opererte på
norskekysten. Fartøyene som skulle inngå i flåten, skulle bygges ved
verftet.
Stavern ble valgt ut fra den
korte avstanden både til Danmark og Sverige, samtidig som stedet hadde en
gunstig havn med to utløp. Skip kunne dermed seile ut og inn uansett
vindretning.
Utover i 1750-åra ble det en
enorm byggeaktivitet, med ca 200 mann i arbeid. Til å begynne med kom de
fleste arbeiderne fra Vestlandet, seinere ble det flere fra Nord-Norge. Det
var tøffe arbeidsforhold, med 12-14 timers arbeidsdager og elendige
boforhold. Sjefen for det hele var kommandørkaptein Herbst. Resultatet ble
et komplett verfts- og festningsanlegg med hus i en gjennomført dansk stil,
som i dag regnes som et av Norges aller ypperste forsvarshistoriske
minnesmerker. Kunsthistorikeren Harald Hals betegnet Fredriksvern verft som
enestående i Nord-Europa, og et av de fineste kulturminner i Norge.
Det gamle verftsområdet var
omgitt av vollgraver og 2,5 meter høye murer i stjerneform. Mye av dette er
intakt.
Når en kommer inn gjennom
den staselige verftsporten i nord, får en straks vaktstua fra 1752, med fem
arrestrom, på høyre side. Like bortenfor ligger den herskapelige
kommandantboligen med to fløyer, ferdig allerede i 1751. (Kommandanten
prioriterte nok sin egen bolig først.) Verftets kommandant, seinere sjefen
for Luftforsvarets skoler, bodde her helt til 2002. Dvs at den var
sjefsbolig sammenhengende i over 250 år.
Neste hus er den første
smia, også ferdig 1752, som seinere ble bolig for smeden, og deretter
kontorer. Ny smie ble bygd inntil noen år seinere. Utenfor står den såkalte
”Kongelinden”, hvor flere medlemmer av Kongehuset har blitt fotografert, med
Kong Olav som førstemann i 1920-åra.
På nordsida av kanalen lå
beddingen, bygd 1767-69. Her ble bl.a. fregatten Christiania med 20
kanoner, ferdig 1774, bygd. Skipsbyggingen stoppet opp på grunn av mangel på
skikket eiketømmer. Orlogsbriggen Fredriksværn, som gikk av stabelen
29.9.1814, var det siste store fartøy som ble bygd.
Kanalen ble gravd ut for
hand i årene 1751-55 for å gjøre det enklere å laste varer om bord i
fartøyene. Steinbrakka ved indre del av kanalen, bygd 1790-91, fungerte som
lager for rigg, master, rær og tauverk.
Den store bygningen ytterst
ved kanalen er Sjaluppskuret, ferdig 1754. Her kunne det bygges eller lagres
12 sjalupper eller andre båter ikke større enn 30 fot.
Galeiskurene ut mot sjøen
ble bygget 1765-67. I alt ble det bygd ti galeiskur og 6 skjærbåtskur, men
bare fem galeiskur står igjen. Fundamentene med beddinger ble bygd allerede
i 1752, og den første galeien, med navnet Moss, gikk av stabelen i 1762. Den
hadde 40 årer og kanoner av forskjellig kaliber. I alt ble det bygd 51
fartøyer ved verftet fram til 1840.
Innafor Galeiskurene ligger
det som i dag kalles Kadettbrakka. Det Norges største trebygning i
volum, 80 meter
lang, 11 meter brei, og med et golvareal på 2376 m2. Den ble bygd som
proviantmagasin i 1773-74, og var beregnet til å kunne lagre proviant for
1000 mann i seks måneder, samt for verftets egen besetning i ett år. Årsaken
til oppføringen var at de på den tid regnet med stor sannsynlighet for krig
med Sverige.
Den høye bygningen helt i
sør på verftsområdet er krutthuset, som ble bygd 1777-79 for å forsyne de
mange krigsskip som den gangen var forlagt til Staverns havn, med krutt.
Bygningen har tykkest vegg mot verftet, for å hindre at spruten skulle gå
den veien ved en eksplosjon.
Verftets historie etter 1850
vil komme i neste artikkel i Østlandsposten.
FREDRIKSVERN VERFT