Fredriksvern Verft

den norske krigsflåtens hovedbase

I 1750 bestemte Kong Fredrik V av Danmark/Norge at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Ved en eventuell krig med Sverige ville en dermed ha en flåteavdeling som kunne stå i mot den svenske flåten som opererte på norskekysten. Fartøyene som skulle inngå i flåten, skulle bygges ved verftet.

Stavern ble valgt ut fra den korte avstanden både til Danmark og Sverige, samtidig som stedet hadde en gunstig havn med to utløp. Skip kunne dermed seile ut og inn uansett vindretning.

Utover i 1750-åra ble det en enorm byggeaktivitet, med ca 200 mann i arbeid. Til å begynne med kom de fleste arbeiderne fra Vestlandet, seinere ble det flere fra Nord-Norge. Det var tøffe arbeidsforhold, med 12-14 timers arbeidsdager og elendige boforhold. Sjefen for det hele var kommandørkaptein Herbst. Resultatet ble et komplett verfts- og festningsanlegg med hus i en gjennomført dansk stil, som i dag regnes som et av Norges aller ypperste forsvarshistoriske minnesmerker. Kunsthistorikeren Harald Hals betegnet Fredriksvern verft som enestående i Nord-Europa, og et av de fineste kulturminner i Norge.

Det gamle verftsområdet var omgitt av vollgraver og 2,5 meter høye murer i stjerneform. Mye av dette er intakt.

Når en kommer inn gjennom den staselige verftsporten i nord, får en straks vaktstua fra 1752, med fem arrestrom, på høyre side. Like bortenfor ligger den herskapelige kommandantboligen med to fløyer, ferdig allerede i 1751. (Kommandanten prioriterte nok sin egen bolig først.) Verftets kommandant, seinere sjefen for Luftforsvarets skoler, bodde her helt til 2002. Dvs at den var sjefsbolig sammenhengende i over 250 år.

Neste hus er den første smia, også ferdig 1752, som seinere ble bolig for smeden, og deretter kontorer. Ny smie ble bygd inntil noen år seinere. Utenfor står den såkalte ”Kongelinden”, hvor flere medlemmer av Kongehuset har blitt fotografert, med Kong Olav som førstemann i 1920-åra.

På nordsida av kanalen lå beddingen, bygd 1767-69.  Her ble bl.a. fregatten Christiania med 20 kanoner, ferdig 1774, bygd. Skipsbyggingen stoppet opp på grunn av mangel på skikket eiketømmer. Orlogsbriggen Fredriksværn, som gikk av stabelen 29.9.1814, var det siste store fartøy som ble bygd.

Kanalen ble gravd ut for hand i årene 1751-55 for å gjøre det enklere å laste varer om bord i fartøyene. Steinbrakka ved indre del av kanalen, bygd 1790-91, fungerte som lager for rigg, master, rær og tauverk.

Den store bygningen ytterst ved kanalen er Sjaluppskuret, ferdig 1754. Her kunne det bygges eller lagres 12 sjalupper eller andre båter ikke større enn 30 fot.

Galeiskurene ut mot sjøen ble bygget 1765-67. I alt ble det bygd ti galeiskur og 6 skjærbåtskur, men bare fem galeiskur står igjen. Fundamentene med beddinger ble bygd allerede i 1752, og den første galeien, med navnet Moss, gikk av stabelen i 1762. Den hadde 40 årer og kanoner av forskjellig kaliber. I alt ble det bygd 51 fartøyer ved verftet fram til 1840.

Innafor Galeiskurene ligger det som i dag kalles Kadettbrakka.  Det Norges største trebygning i volum, 80 meter lang, 11 meter brei, og med et golvareal på 2376 m2. Den ble bygd som proviantmagasin i 1773-74, og var beregnet til å kunne lagre proviant for 1000 mann i seks måneder, samt for verftets egen besetning i ett år. Årsaken til oppføringen var at de på den tid regnet med stor sannsynlighet for krig med Sverige.

Den høye bygningen helt i sør på verftsområdet er krutthuset, som ble bygd 1777-79 for å forsyne de mange krigsskip som den gangen var forlagt til Staverns havn, med krutt. Bygningen har tykkest vegg mot verftet, for å hindre at spruten skulle gå den veien ved en eksplosjon.

Verftets historie etter 1850 vil komme i neste artikkel i Østlandsposten.

FREDRIKSVERN VERFT

KILDER

·        Velkommen til Fredriksvern Verft. Utg. av Fredriksvern Verfts venner 2003

·        Fredriksvern verft 1750-2000. Utgitt av Fredriksvern Verfts venner 200

·        Larvik A-Å s 174

·        Fredriksvern, av Viggo Sten Møller

·        Fredriksvern og Stavern, 1926