Fredriksvern Verft
Livet
etter nedleggingen
I 1818 ble det besluttet å
flytte marinens hovedstasjon fra Fredriksvern til Horten. Flyttingen skjedde
trinnvis, og var først fullført i 1850. Verftet ble imidlertid formelt
nedlagt først i 1896. Samtidig trådte baron Finn Wedel-Jarlsberg tilbake som
kommandant, og krigsskolen med 170 mann rykket inn og hadde Fredriksvern
Verft som sommerøvingsplass fram til 1934. Kadettbrakka ble brukt til
forlegning av kadettene, og har navnet sitt fra den tida. I
”kommandersersjantrommet” i østre ende finnes portretter av daværende
kronprins Olav og andre kadetter tegnet rett på veggen.
I 1934 ble verftet overtatt
av Luftvernregimentet, som skole og øvingsplass. Steinbrakka ble tatt i bruk
til spisemesse og kantine, seinere til depot og verksteder. Øvingsstyrken
var på det meste oppe i 500 mann.
I årene 1940-45 var verftet
under tysk kommando. Det ble bygget en rekke brakker inne på verftsområdet,
og leiren fikk navnet ”Lager Brisen”. I 1942 satt det 100 arresterte lærere
i Kadettbrakka, og i 1943 250 fengslede studenter. Seinere huset den
russiske krigsfanger. Ingen av bygningene fra tyskertida står igjen,
bortsett fra ”Soldathjemmet” i Skråvika.
I 1946 ble Frederiksvern
verft på ny Luftvernartilleriets skolesenter, med stor aktivitet innen
utdanning av befal og assistenter. Kadettbrakka ble nyttet til skolebygg og
kontorer for virksomheten helt fram til 2002.
Ved nedleggingen av det
tunge luftvernartilleriet i 1960 ble skolevirksomheten lagt om, og
Luftforsvarets befals- og administrasjonsskole ble opprettet. I 1973 skjedde
det et navneskifte til Luftforsvarets Skoler Stavern, og i 1997 et nytt
navneskifte til Luftforsvarets Skolesenter Stavern. Dette senteret omfattet
både befalsskole, forvaltningsskole, biltransportskole, militærpolitiskole
og sanitetsskole.
Den omfattende skole- og
øvingsvirksomheten førte til at det ble ført opp en rekke nye bygninger,
både innenfor og utenfor det gamle verftsområdet. Bygningene er plassert
slik at de ikke ødelegger helheten i det gamle anlegget
1. august 2002 ble
Forsvarets virksomhet i Stavern nedlagt. Regnet fra byggingen av det første
festningsanlegget på Citadelløya i 1677, var dermed 325 års mer eller mindre
sammenhengende militær virksomhet i Stavern historie.
I dag er Fredriksvern verft
i ferd med å bli et kultur- og opplevelsessenter av dimensjoner. I vaktstua,
som ligger strategisk til ved porten, er det turistkontor og
kunstutstillinger om sommeren. I smia, messa og tilstøtende lokaler er det
selskapslokaler som kan utvikles til en topp restaurant. I Steinbrakka
holder en rekke brukskunstnere til. I Kadettbrakka har både Venner av Gamle
Stavern, Fredriksvern Verfts Venner og Tordenskjolds soldater interessante
utstillinger av gamle bilder, uniformer mm. I en del av Sjaluppskuret driver
Dag Oppen Berntsen på med utvikling av en ny sjekteklasse. I Galeiskur 12
finner en de spennende samlingene til Sjøhistorisk magasin, samlet av Yngve
Rakke. I nr 13 er det skytebane, i nr 14 gir Galeiscenen forestillinger om
sommeren, mens Fredriksvern kystlag pusser og konstruerer sjekter ellers i
året, i nr 15 er Sivilforsvaret og Sjøheimevernet, og i Galeiskur nr 16
holder Galeimuseet til, med bl.a. en stor modell av hele verftsområdet slik
det så ut den gangen det var hovedbase for marinen. I det gamle krutthuset
er det hver sommer forskjellige kunstutstillinger.
I den nyere delen av leiren
rykket Justissektorens kurs- og øvingssenter inn høsten 2002, og denne
virksomheten har hatt en svært positiv utvikling.
Fredriksvern Verft, med den
nyere delen av leiren, har utrolig gode forutsetninger for utvikling av
kurs/konferanser og kongresser. Her er en fantastisk natur, miljø og gamle
historiske bygninger koblet sammen med store arealer og bygninger som er
bygd for opplæring og innkvartering. Nærheten til Stavern sentrum, med sine
servicetilbud, betyr også mye. Forsvarsbygg, som nå forvalter det store
eiendomskomplekset, har en stor utfordring i å lede utviklingen videre, både
ved å få inn supplerende aktiviteter, og ikke minst i å få alle de
forskjellige virksomhetene innenfor leirområdet til å fungere best mulig
sammen
FREDRIKSVERN VERFT ETTER
1850