HELGEROA

mellom land og sjø

Helgeroa vokste fram som et senter for trafikken langs Vestfoldkysten. Den lett framkommelige veien langs Vestfoldraet stoppa her, og videre måtte en i båt om en skulle til Langesund og Sørlandet eller innover mot Brevik, Porsgrunn og Skien.

Fra 1647, da Norge fikk en offentlig posttjeneste, ble posten sendt over land til Helgeroa og rodd videre over Auen og Sandøya til hovedpostkontoret i Brevik. Denne ordningen fortsatte helt fram til ca 1800.

Fra sist på 1500-tallet hadde Helgeroa en viktig rolle som utskipningssted for tømmer og trelast. Trelasten kom i stor grad fra sagbruka på Halle og Dolven.

Tolloppsyn ble etablert i Helgeroa i 1630, og på 1660-tallet fikk stedet sitt første vertshus.

Losing av skuter som skulle innover Langesundsfjorden, var også en viktig del av næringsgrunnlaget. Ellers var det mange hus i Helgeroa som egentlig var småbruk, med ei ku eller to, og ei løkke til å høste for på.

Betydningen som kommunikasjonsknutepunkt minka fra ca 1800, etter hvert som det ble bedre vei over Langangen. Ved folketellinga i 1801 var det i Helgeroa 13 matroser og andre sjøfolk, ni fiskere, seks loser, to arbeidere, en tollbetjent, to fraktemenn og en gjestgiver. At det ikke var flere fraktemenn, kan skyldes at det også var fraktemenn i Langesund og Brevik som seilte til Helgeroa. Et stort antall enker skyldes at mange mannfolk omkom på sjøen i relativt ung alder.

Da bilismen økte på 30-tallet, ble det satset på bilferje mellom Helgeroa og Langesund. Lahela II hadde sin første tur i ruta i 1937, og holdt på til oppunder 1960. Til erstatning for ferja starta Øivind Johansen båtrute med Skjæløy II i 1962, og den går ennå.

I mange år var det ”eksport” av poteter over Helgeroa fra bøndene i Brunlanes. Flere Helgrosinger hadde skøyter som om høsten seilte med poteter, delvis også grønnsaker, til Brevik, Porsgrunn og Skien.

Helgeroa har også hatt industrivirksomhet. I 1909 gikk bøndene rundt Helgeroa sammen om å bygge et ysteri ved Krabbegata. For fyrkjelen ble det bygd ei over 20 meter høy pipe, som sto til 1960-åra. I 1917 ble ysteriet overtatt av bestyrer Andersen, som la om drifta fra ost til fiskemat. Etter at Nilsen Moe overtok i 1929, ble det satset stort på røyka sild og brisling på boks, og i høysesongen mai-juni kunne opp til 50 personer være beskjeftiget. Seinere har fabrikken huset både finerfabrikasjon, hunde-/kattematforretning og hotell. I dag er det leiligheter.

Nede ved brygga bygde Grønvold pølsemakeri og slakterforretning i  1948. I 1980 var lokalene blitt for små, og bedriften flyttet opp til Søndersrød hvor den driver i dag under navnet Helgeroa Spekevare. I 1983 starta Vertshuset Sydvesten opp i de samme lokalene..

Helgeroa hadde også en livlig handel. Ivar Sølyst husker at det var tre kolonialforretninger, bakeri, slakterbutikk og melkebutikk.

Det har heldigvis ikke skjedd noen rasering av det gamle Helgeroa, i det nye hus er bygd i områdene utenfor det gamle tettstedet. Det mest intakte av de gamle husa som står i dag, er det såkalte ”Aniushuset”, også kalt ”Hasselhuset” etter eierfamilien fra 1927. Det er trolig fra siste del av 1700-tallet, ble fredet i 1927, og er visstnok det eneste ikkekirkelige hus i Brunlanes som er fredet. Huset eies i dag, og skjøttes godt om, av Luise-Charlotte Birke..

 HELGEROA