NEVLUNGHAVN

Sørland i Vestfold

Vil du oppleve Sørlandsstemning i Vestfold, er Nevlunghavn, eller ”Havna” stedet. Her, vest for Havnefjorden, finner du den lille intime havna med fiskemottaket og ”kanalen”, gjestgiveriet og den tette samlingen av små, hvite hus uten system, med Havneberget som den perfekte bakgrunn.

Den gunstige havna, med kort vei til havet og gode innseilingsforhold for seilskutene, var grunnlaget for bosetting i Helgeroa. Her var et godt utgangspunkt for losing av skuter, både langs kysten og inn til Larvik og Langesundsfjorden. Fiske og losing har derfor vært hovednæring opp til våre dager.

Hans Andersen var den første som bosatte seg i Nevlunghavn, sist på 1600-tallet. Han var visstnok los. Allerede i 1743 var det fire loser i Nevlunghavn og en på Oddane.

Med datidas båter og redningsutstyr var vel losyrket det farligste en kunne velge. I kallsboka for Brunlanes i 1840-åra skriver presten Aall: Nevlunghavn har hatt god næring av loseri, dens loser var i en rekke år bekjent som de beste på kysten; som bevis for deres uforferdethet anfører man at i mange år ble ingen los fra Nevlunghavn  begravet, alle fant sin død og grav i havet. I 1872 omkom fire loser og en losgutt samtidig. Den dagen ble det fem enker og 18 farløse barn i Nevlunghavn.

I 1801 var det blitt 17 hus, 20 familier og 91 innbyggere i Havna. Åtte var loser, fire var fiskere, to for til sjøs og fem var enker.

Oppe på Havneberget eller ”Kikkærsbærje” hadde losene sin utkikkspost. De murer og graver en ser i dag, er fra tyskernes vaktpost under krigen. God sti går opp fra toppen av Blombakken,

I seilskipstida ble Nevlunghavn mye benyttet som nødhavn, og på de verste stormdagene om høsten kunne det ligge opp til 50 skuter av forskjellig nasjonalitet på havna.  Havnefjorden ble brukt som opplagshavn for mindre seilskuter om vinteren, og ennå finner en gamle fortøyningsfester på fjellene langs fjorden.  Havna har blitt utbedret flere ganger. I 1863 ble det søndre innløpet stengt med en molo, slik at havna ble lunere. I 1884-86 ble hele havnebassenget oppmudret, og nordre kai ble bygd for losbåtene. I sør ble det brygger for fiskerne, og mellom bryggene var det plass for landsetting av båtene. I 1928 var den nye moloen ved havneinnløpet klar.

Etter hvert fikk fisket større betydning enn losing som næring for havningene. Sist på 1800-tallet, under makrellfisket, kunne det gå ut rundt 50 fiskeskøyter fra Havna, hver med 3-4 manns besetning. På denne tida var det også et rikt sildefiske. Etter krigen har Havna blitt mer kjent for sitt reke- og hummerfiske. Så seint som i 1954, var det rundt 80 registrerte fiskebåter i Nevlunghavn. De fleste eides riktignok av folk med annet hovedyrke.

Havna hadde et helt annet preg før enn nå. Fiskeren hadde sine sjøbuer, og der det var ledig plass, sto det garnkrakker. Der Sjøstua ligger nå, var det salteri under det store sildefisket i 1890-åra. Fiskemottak ble etablert av fiskerne i Nevlunghavn i 1914, og er ennå i drift. Det var for øvrig ett fiskemottak til, litt lenger nord ved kaia.

I 1933 anla Ragnvald Jacobsen Vadboholmens hermetikfabrik. Hovedsakelig ble det lagt ned reker på boks, men også kreps, hummer og makrell i tomat. Fabrikken sto under krigen, og etter krigen ble virksomheten gradvis redusert, til den stoppet helt på slutten av 50-tallet. Fra 1984 til 94 dreiv Vigdis Yran Dale sitt kjente galleri i de samme lokalene. Fremdeles er det galleri her...

Sommerturister ble også ei viktig næring for havningene. Både Nevlungens gjæstgiveri og Sjøstua Pensjonat ble startet først i 20-åra. De hadde ikke så mange rom, og de fleste gjestene ble derfor innlosjert rundt om i husene, mens eierfamiliene flytta ut i bryggerhus og uthus.

Med sitt maleriske eksteriør har Nevlunghavn naturlig nok alltid hatt en sterk tiltrekning på kunstnere. Malere som Adolph Tidemand, Hans Gude, Fritz Thaulow, Gerhard Munthe og Thoralv Holmboe var der mange ganger, og malerier fra Nevlunghavn finnes i Nasjonalgalleriet.

NEVLUNGHAVN

KILDER