RAKKE FORT
festningen from forsvant
Rakke
er navnet på den store halvøya mellom Solplassen Camping og Fuglevik. Navnet
kommer av det norrøne Rakki, som betyr hund. Det var vanlig før at farlige
steder fikk navn etter rovdyr eller andre farlige vesener. Eiendommene er
skilt ut fra Grevle, som fremdeles eier store arealer her. Østre Rakke er et
småbruk, utskilt 1874, og i dag eid av familien Bjørnstad. Nede ved Rakke
havn bodde det loser, iallfall fra midt på 1700-tallet til ca 1870.. Det tok
kortere tid å gå ut fra Rakke enn fra Stavern når en skulle lose ei skute.
Rakkebåene, med en rekke båer og skjær,
er kjent som et av de farligste farvann for båttrafikken langs norskekysten.
I alt er det registrert 13 skipsforlis her.
I 1930-åra hadde Luftvernregimentet, som
var plassert i Stavern, behov for romslige skytefelt til øvinger, og øynene
falt naturlig nok på Rakkeområdet, bare to km fra leiren, og nesten ubebodd.
I 1935 ble skytefeltet på Østre Rakke
innviet, med både Kong Haakon og Kronprins Olav til stede. Her fikk norske
soldater trening i å bruke datidens mest moderne luftvernkanoner.
Da
tyskerne besatte Norge i 1940, fant de fort ut at Rakke var et ideelt sted
for en kystfestning, både på grunn av den strategiske beliggenheten og
nærheten til leiren i Stavern. I 1941 satte tyskerne i gang enorme
byggearbeider, spredt over et område på 2-300 dekar, og en kommandosentral
ble satt opp på det høyeste punktet. På forsvarets kart fra 1955 er det
avmerket hele 91 skytestillinger, kanonplattformer, bunkerser, tilfluktsrom,
tunneler, brakker o.l.. I tillegg kommer et nett av veier, stier og trapper.
Det meste av dette ble bygd under krigen, og var mer eller mindre intakt til
2007.
Fra 1943 ble Rakke også tatt i bruk som
skole- og øvingssted for det tyske kystartilleriet.
Etter krigen fortsatte skytevirksomheten,
i det Luftvernartilleriets skolesenter tok området i bruk. Et større område
ble da sperret av med gjerde, og et par av brakkene fra tyskertida ble tatt
i bruk. Forlegning av soldatene var imidlertid i leiren i Stavern. De første
årene brukte en mest Østre Rakke, men virksomheten gikk etter hvert over til
Vestre Rakke. Her ble det bygd ei kontrollhytte oppå tyskernes
kommandosentral. Skytefeltet strakk seg
mellom
Tvistein og Svenner, og maksimalt 14 km ut. Skyting skjedde 3-4 ganger i
løpet av året, men ikke om sommeren. Ved skyting patruljerte vaktbåten
”LKØ2” utenfor Rakke for å hindre at båter kom inn i faresonen..
I 2002 ble Forsvarets virksomhet i
Stavern lagt ned, og dermed også skytefeltet på Rakke. Etter at skyteskolen
var nedlagt midt på 90-tallet var det imidlertid lite virksomhet der. Selv
om det ikke ble skutt om sommeren, var det lite hensiktsmessig å ha slik
virksomhet i et så bynært og beferdet område som Rakke.
Tyskernes befestninger kom aldri i kamp,
og det meste av dem lå urørt i over 60 år. I forbindelse med nedleggingen av
skytefeltet i 2002 ble det aktuelt å fjerne gjerdet rundt det sentrale
området og tilbakeføre de private arealene til Søndre Grevle gård, som de en
gang var leid fra. Grunneier ønsket naturlig nok ikke å overta noe som det
var risiko forbundet med, og Forsvaret/Skifte Eiendom startet
riving/gjenfylling av anleggene våren 2007.
Lokale
verneinteresser reagerte på at de ikke hadde blitt kontaktet, og etter
vedtak i planutvalget i kommunen ble rivingsarbeidet stilt i bero. Etter
befaring og kontakt mellom de forskjellige interessene ble det en løsning
hvor noe mer av dette fantastiske anlegget fra krigens dager i Norge ble
bevart. Rakke er lett tilgjengelig, med mange mennesker i nærområdet. De
tiltak som nå gjøres, vil gjøre tilgjengeligheten enda bedre. Dermed kan
også mennesker med redusert bevegelsesevne både få oppleve minner fra krigen
og komme ut i et kystlandskap som er noe av det mest dramatiske i Larvik
kommune.
Mange interessante bilder fra Rakke
finner du i det imponerende firebindsverket til Rune Sørlie: Stavernsminner.
Han har gjort en kjempejobb med å ta vare på krigshistorien i dette området.
RAKKE FORT