RAKKE FORT
festningen som forsvant
Rakke
er navnet på den store halvøya mellom Solplassen Camping og Fuglevik. Navnet
kommer av det norrøne Rakki, som betyr hund. Det var vanlig før at farlige
steder fikk navn etter rovdyr eller andre farlige vesener. Eiendommene er
skilt ut fra Grevle, som fremdeles eier store arealer her. Østre Rakke er et
småbruk, utskilt 1874, og i dag eid av familien Bjørnstad. Nede ved Rakke
havn bodde det loser, iallfall fra midt på 1700-tallet til ca 1870.. Det tok
kortere tid å gå ut fra Rakke enn fra Stavern når en skulle lose ei skute.
Rakkebåene, med en rekke
båer og skjær, er kjent som et av de farligste farvann for båttrafikken
langs norskekysten. I alt er det registrert 13 skipsforlis her.
I 1930-åra hadde
Luftvernregimentet, som var plassert i Stavern, behov for romslige skytefelt
til øvinger, og øynene falt naturlig nok på Rakkeområdet, bare to km fra
leiren, og nesten ubebodd.
I 1935 ble skytefeltet på
Østre Rakke innviet, med både Kong Haakon og Kronprins Olav til stede. Her
fikk norske soldater trening i å bruke datidens mest moderne
luftvernkanoner.
Da tyskerne besatte Norge i
1940, fant de fort ut at Rakke var et ideelt sted for en kystfestning, både
på grunn av den strategiske beliggenheten og nærheten til leiren i Stavern.
I 1941 satte tyskerne i gang enorme byggearbeider, spredt over et område på
2-300 dekar, og en kommandosentral ble satt opp på det høyeste punktet. På
forsvarets kart fra 1955 er det avmerket hele 91 skytestillinger,
kanonplattformer, bunkerser, tilfluktsrom, tunneler, brakker o.l.. I tillegg
kommer et nett av veier, stier og trapper. Det meste av dette ble bygd under
krigen, og var mer eller mindre intakt til 2007.
Fra 1943 ble Rakke også tatt
i bruk som skole- og øvingssted for det tyske kystartilleriet.
Etter krigen fortsatte
skytevirksomheten, i det Luftvernartilleriets skolesenter tok området i
bruk. Et større område ble da sperret av med gjerde, og et par av brakkene
fra tyskertida ble tatt i bruk. Forlegning av soldatene var imidlertid i
leiren i Stavern. De første årene brukte en mest Østre Rakke, men
virksomheten gikk etter hvert over til Vestre Rakke. Her ble det bygd ei
kontrollhytte oppå tyskernes kommandosentral. Skytefeltet strakk seg mellom
Tvistein og Svenner, og maksimalt 14 km ut. Skyting skjedde 3-4 ganger i
løpet av året, men ikke om sommeren. Ved skyting patruljerte vaktbåten
”LKØ2” utenfor Rakke for å hindre at båter kom inn i faresonen..
I 2002 ble Forsvarets
virksomhet i Stavern lagt ned, og dermed også skytefeltet på Rakke. Etter at
skyteskolen var nedlagt midt på 90-tallet var det imidlertid lite virksomhet
der. Selv om det ikke ble skutt om sommeren, var det lite hensiktsmessig å
ha slik virksomhet i et så bynært og beferdet område som Rakke.

Tyskernes befestninger kom
aldri i kamp, og det meste av dem lå urørt i over 60 år. I forbindelse med
nedleggingen av skytefeltet i 2002 ble det aktuelt å fjerne gjerdet rundt
det sentrale området og tilbakeføre de private arealene til Søndre Grevle
gård, som de en gang var leid fra. Grunneier ønsket naturlig nok ikke å
overta noe som det var risiko forbundet med, og Forsvaret/Skifte Eiendom
startet riving/gjenfylling av anleggene våren 2007. Lokale verneinteresser
reagerte på at de ikke hadde blitt kontaktet, og etter vedtak i planutvalget
i kommunen ble rivingsarbeidet stilt i bero. Etter befaring og kontakt
mellom de forskjellige interessene ble det en løsning hvor noe mer av dette
fantastiske anlegget fra krigens dager i Norge ble bevart. Rakke er lett
tilgjengelig, med mange mennesker i nærområdet. De tiltak som nå gjøres, vil
gjøre tilgjengeligheten enda bedre. Dermed kan også mennesker med redusert
bevegelsesevne både få oppleve minner fra krigen og komme ut i et
kystlandskap som er noe av det mest dramatiske i Larvik kommune.
Mange interessante bilder
fra Rakke finner du i det imponerende firebindsverket til Rune Sørlie:
Stavernsminner. Han har gjort en kjempejobb med å ta vare på krigshistorien
i dette området.
RAKKE FORT