STAVERNSØYA

natur og historie

Neppe noen annen øy i Larvik kommune har hatt større betydning enn Stavernsøya. Med sine 360 dekar og fjell opp til 30 meter, gir den ly til Stavern havn, samtidig som den danner sin egen lune havn, Festningshavna, i nord.

I forbindelse med at Gyldenløve anla festningen på Karlsøy (Citadelløya) i 1680-åra, ble det bygd moloer fra Stavernsøya til Citadelløya i nordvest og til Torkildsøya i nordøst. Festningshavna ble dermed et innelukket basseng, bare med et smalt innløp fra nord. Her lå Tordenskjold med sin flåte og slikket sårene mellom slagene, og her ble krigsflåten overhalt.

Ennå finner en spor fra ”den krigerske tida”, som mange gamle fortøyningsringer og bolter. Bak en jordvoll nord for fyrbrygga vest på øya har det vært plassert fire kanoner, for å forsvare søndre innløp til Stavern havn. På Kikkut, det høye fjellet sør for Citadelløya, sto ett av de fire blokkhusene rundt Stavern, bygd på 1780-tallet. Det brant i 1927 og ble erstattet med det nåværende huset, som er en kopi.

På Torkildsøyas nordside er ei slette som heter ”Kjærregårdsbukta”. Navnet tyder på at det har vært begravelsesplass, trolig for fremmede sjømenn. Sagnet forteller at Tordenskjold lot begrave sine falne her. Ved 200-årsminnet for Tordenskjolds fødsel i 1890 ble det reist en to meter høy bautastein her til minne om Tordenskjold.

Senere hadde kommandanten på Citadellet hagen sin på samme sted, med stakittgjerde rundt. I fredstid, som det tross alt var mest av, var det sikkert bra for kommandanten og hans familie å ha en hage å stelle med. De seks asketrærne som ennå står, stammer kanskje fra hageanlegget, men det er også en historie om at de er plantet til minne om hollandske sjøfolk som druknet under et forlis ved Ramsholm flu i 1897, og ble begravd her.

På den høye kollen sør på Stavernsøya ble det i 1855 anlagt ei enkel fyrlykt med vaktbu. Fyrvokteren bodde da på Citadellet og gikk fram og tilbake over øya. Fyrlykta ble i 1874 erstattet av nåværende fyrbygning i stein, med fyret som et tilbygg i det sørøstre hjørnet.

Nils Eriksen, nå 83 år gammel og pensjonist etter et langt yrkesliv på mange fyr, forteller at han kom til Stavernsodden 3 år gammel i 1926. De kom da fra Svenner.

Stavernsodden fyr var enmannsstasjon med husstand, dvs at familien hadde ansvaret for fyret aleine. Faren, Leif, var fyrmester, mens mora, Ruth, var ”assistent” og tok kveldsvakter. De var fem unger, og alle gikk på skolen i Stavern. Faren rodde dem til Dampskipsbrygga eller rett over sundet til Sillehølet på Korntin. Når det var mye dårlig vær, høst og vinter, hadde faren båt i Festningsbukta, og fraktet dem derfra.

Under krigen ble det bygd en bolig til, maskinhus og uthus, og det ble murt opp vei ned til brygga, hvor det ble satt opp kran og nytt naust. Fra 1945 til 1960 var det reservebetjent ni måneder i året. I 1960 ble fyret elektrifisert, og i1984 ble det automatisert og avfolket. Siden har Meteorologisk Institutt disponert Stavernsodden fyr.

Marit Eriksen kom som nygift til Stavernsodden i 1949, og bodde der til 1960. Mannen Sverre var fyrbetjent. Hun forteller at alle trivdes med fyrlivet, og syntes det var sørgelig at fyra ble automatisert.

Øst for fyret finner en, ikke uventet, tyske skytestillinger.

Midt på Stavernsøya er et ganske stort, flatt areal. Her finner en både steingjerder og rydningsrøyser. Det sies at steingjerdene er satt opp av svenske krigsfanger under den store nordiske krig 1711-20. En må regne med at dyrkings-og beitemulighetene her ute har vært utnytta godt, både av de militære og av folk fra fastlandet. Nils Eriksen husker et gammelt sommerfjøs som de brukte som leikehytte rundt 1930, og han husker også at en bonde satte opp et sauehus. Eriksens foreldre hadde sjøl sauer på fyret noen år, og de hadde en kjøkkenhage hvor de dyrka mange slags grønnsaker. Som gjødsel brukte de tang.

STAVERNSØYA

FYRMESTERE PÅ STAVERNSODDEN

ADKOMST

Båt fra brygga i Stavern til Citadelløya, ca fem minutter, Derfra sti sør til fyret. Med egen båt kan en i godvær legge til ved fyrbrygga nordvest for fyret.

KILDER

·        Larvik A-Å s  537 og 540

·        Sonja Selvig Langseth, datter av fyrmester Selvig

·        Marit Eriksen, svigerdatter av fyrmester Eriksen

·        Nils Eriksen, f 1923, sønn av fyrmester Eriksen