TANUM KIRKE
900
års historie
Tanum
kirke er sannsynligvis bygd i første del av 1100-tallet, Opprinnelig hadde
den verken tårn eller himling, og taket var tekt med trespon. Det var bare
ett vindu, høyt oppe i den vestre gavlen.
Hovedinngangen var på
sørsida av kirken, med våpenhus foran. Her skulle mennene sette fra seg spyd
og stridsøkser under gudstjenesten. På vestgavlen var en mindre inngang.
Etter eldgammel skikk skulle
kvinnene sitte mot nordveggen i kirken, mens mennene skulle sitte mot
sørveggen. Det har blitt forklart med at mennene var mer varmblodige enn
kvinnene, og dermed hørte sammen med den varme sørveggen.
Over korbuen hang en fin
utskåret Olavsfigur. Den havnet i Oldsaksamlingen, men ved 800-årsjubileet i
1988 fikk kirken en kopi i erstatning.
I tillegg til hovedalteret
ble det på 1300-tallet anlagt to sidealtere, med hvert sitt halvrunde
karnapp på nord- og sørsida av koret, med åpning mot skipet. De var viet til
hhv Jomfru Maria og St. Anna. De figurer som hang over alterene, er nå i
Oldsaksamlingen i Oslo.
Døpefonten av gotlandsk
sandstein er fra 1200-tallet. Den er stor og dyp, fordi en opprinnelig
dukket hele barnet ned i døpefonten.
Kirken hadde
opprinnelig steingolv,
og det var ikke benker, bare sittepaller av stein langs veggene. De lange,
til dels uforståelige, gudstjenestene i katolsk tid, var derfor neppe noen
særlig behagelig opplevelse.
Kirkens eldste klokke er
trolig fra 1200-tallet, og er ennå i bruk. Klokke nr. 2 kom omkring 1560.
Ved reformasjonen ble alt
som minnet om helgendyrkelsen fjernet. Bl.a. ble de to sidealtrene revet
ned, og alle bilder ble fjernet.
I 1620 ble det bygd et
galleri langs nordveggen, fordi menigheten vokste. I 1744 fikk kommandanten
i Stavern en egen stol på dette galleriet.
I siste del av 1600-tallet
skjedde det mange forandringen. Det ble lagt nytt tak, og for å få mer lys,
ble det satt inn et stort vindu på sørveggen av skipet og et vindu på den
søndre sida av koret. Kirken fikk prekestol, som ble plassert høyt oppe ved
vinduet i skipet, og det ble det satt inn stolrader, som var lukket, med
dører ut til midtgangen. De større gårdene hadde egne benker.
I 1849-50 ble det
gjennomført en betydelig restaurering;
Det gamle klokkehuset ble revet, og dagens klokketårn oppført. Nye vinduer
ble satt inn, og gamle murt igjen. Søndre inngang ble murt igjen, og den
vestre gjort mye større. Det ble bygd nytt galleri, med inngang fra tårnet,
og lagt nytt tregolv i hele kirken. Alle likkistene under koret ble tatt
opp, og begravd ute på kirkegården. Det ble satt opp nytt alter, og den
gamle altertavla ble erstattet med et enkelt kors.
I 1877 skjenket kammerherre
Treschow kirken et nytt orgel. Orgelet ble fornyet i 1911 og i 1961.
I 1886 ble det gamle
sakristiet av tre revet, og det ble oppført et nytt sakristi i mur.
I 1899 fikk kirken ny
altertavle, malt av Eilif Petersen og skjenket av kammerherrerinne Treschow.

I 1910 ble det
igjen gjennomført en hovedrestaurering av kirken.
Bl.a. ble prekestolen senket og flyttet fra den søndre til den østre veggen,
med oppgang fra sakristiet. Det ble satt opp brystpanel, som en kopi av
brystpanelet i Hedrum kirke. Galleriet ble revet, og et nytt ble oppført en
meter lavere enn det tidligere, uten sidefløyer. De tre likkistene i det
nordre karnappet ble tatt ut og gravd ned på kirkegården. For at de vakre
korbuene og vinduet bak i koret skulle komme til sin rett, ble altertavla
fra 1899 flyttet og hengt opp i skipet, hvor også den gamle altertavla fra
1600-tallet henger. Glassmaleriet i korvinduet er utført i 1923 av Emanuel
Vigeland.
Kirkens utgifter
ble dekt gjennom korntiende (viktigst), landskyld og leiekuer. (Kuer som
kirken hadde fått i gave, og som ble leid ut til bøndene.) De som ønsket at
begge klokkene skulle ringe ved en begravelse, betalte ringepenger. Rike
folk kunne betale for få gravsted under golvet i kirken.
I 1670 gikk
eierskapet til Tanum kirke over fra kongen til greven. Treschow, som overtok
grevskapet i 1835, overlot kirken til menigheten i 1841. De siste kirkekuene
ble solgt i 1849.
Under siste krig
spilte Tanum kirke også en rolle. Et amerikansk fly med 10 om bord ble skutt
ned over Brunlanes natt til lørdag 22. april 1945. To av flygerne landet med
fallskjerm i Hvatumskogen. Av Milorg ble de hentet og brakt til Tanum kirke,
hvor de lå i skjul på loftet over koret til søndag kveld. Dermed overvar de
også gudstjenesten. En av flygerne, som var katolikk, gjemte et bønnekjede i
en sprekk i muren. Dette ble funnet flere år seinere, og henger i dag i
sakristiet. Den dramatiske historien kom i filmen ”Nødlanding” i 1952.
TANUM KIRKE