BØKESKOGEN

Larviks storstue

Med sin beliggenhet på toppen av raet, som en hatt over byen, kan Bøkeskogen med rette kalles Larviks fyrtårn. Ingenting annet forbindes sterkere med Larvik by, så vel av byens egne innbyggere som av folk utenfra.

Bøkeskogen er i dag ca 330 dekar stor, og med det Norges største rene bøkeskog. En har funnet ut at bøken etablerte seg her på 700-tallet etter Kristus. Allerede i 1821 ble Bøkeskogen Norges første ”landskapsvernområde”, i det det ble inngått en avtale mellom de daværende eierne av ”Grevskapet”, de såkalte ”grevlingene”, og Larviks myndigheter. Her står bl.a. ”Bøkeskogen skal sikres mot Uthogst og Vanskjøtsel, og Byens Indvaanere overladt at bidrage til dens Opdyrkning og Fredning”.  

Bøkeskogen har nok fra langt tilbake blitt oppfattet som en ”almenning” for innbyggerne i de nærmeste delene av Larvik. Her kunne de hente ved fra kvist og døde trær, og her hadde de sine sosiale sammenkomster. I 1845 ble det satt opp faste benker, og i 1850 kom den første musikktribunen. Fra 1850 er Bøkeskogen fast samlingssted for 17. mai-feiringer. I 1870-åra ble det bygd restaurant sør for Festplassen, og en ny musikktribune i sweitserstil. Litt seinere kom den nordre restauranten. Restaurantene og musikktribunen gikk under fellesnavnet ”Paviljongane”. Den nordre restauranten hadde mange forskjellige drivere, mens den søndre i 60 år ble drevet av to generasjoner Paulsen. Den søndre restauranten ble revet rundt 1960, mens den nordre ble utvidet og fornyet. Haakon Sundal overtok drifta i 1978, og fam. Sundal har nå i 30 år drevet restaurant og selskapslokaler i Bøkeskogen. Nåværende bygning ble ført opp i 1988.

Ved den nordre veien fra Festplassen opp mot Dalheimveien sto det også en restaurant, men bare ei kort tid rundt 1900. Først på 1900-tallet var det sør for Flaggstengane ei kort tid en sommerkino og en liten skytebane. Den gamle musikktribunen ble revet i 1936, mens den nåværende betongtribunen ble ført opp i 1938.  I 1874 ble selve Bøkeskogen overført fra Hedrum til Larvik kommune. Bergeløkka og Kilenområdet hørte imidlertid til Hedrum kommune helt til 1948. Bøkeskogen ble i 1884 gitt som gave fra kammerherre Treschow til Staten. Treschow hadde først tilbudt Larvik kommune å overta skogen, men kommunen svarte nei.

Betegnelsen ”Larviks storstue” passer godt for ”Bokeskauen”. Helt fra 1850 har den vært fast arena for Larviks 17. mai-feiringer, og i flere generasjoner har det vært ”utflytterdag” på 1. pinsedag, med felles frokost. Helt fra 1872 har Larvik borgermusikk spilt korallmusikk hver søndagsmorgen om sommeren, og gjør det ennå! Om søndagsettermiddagene er det korpskonsert, og også Vestfoldfestspillene har lagt noen konserter hit. Dessuten er det jazzkvelder hver fredag.

Bøkeskogen er også et godt tilrettelagt og mye brukt område for joggere og mosjonister. Lysløypene er svært populære i den mørke årstida. Fra gammel tid har ”Flaggstengane” vært frammøtested for de som skal på tur i Vestmarka eller ennå lengre. Løyper med forskjellige farge og lengde er merket opp.

Med sine mange bakker har Bøkeskogen også vært en populær arena for guttehoppere, trolig fra 1880-åra. Ned mot Myra lå de to Myra-bakkene, og ned mot nåværende trafo-stasjon lå Brønnbakken. Nord for Utsikten lå Kilebakken, som er beskrevet i artikkelen om hoppbakkkene.

Utsikten er en kolle i nordre del av Bøkeskogen, med storslagen utsikt over Farris og Kilen. Hit går det solide trapper, og det står en grensestein på toppen. Utsikt mot Farris er det også fra Lille Utsikten, som ligger nord for der Bergeløkka gård lå.

Midt inne i skogen, ca 150 meter nedenfor festplassen, ligger ei merkelig steintrapp. Her hadde Laurvigs Bad en paviljong for sine gjester, med servering av god mat og drikke. Stedet fikk seinere det betegnende navnet ”Flaskeutsikten”. Det er ikke til å stikke under en stol at Bøkeskogen i mange år også ble brukt som ”festplass” av byens løse fugler.

Raryggen som Bøkeskogen vokser på, er en naturlig beliggenhet for gravhauger. Over 80 gravhauger er registrert, de fleste fordelt på to felt øst og nord for Myra.

En hulvei går ned mot Festplassen fra nordøst, og fortsetter sørvest for Festplassen i retning Bergeløkka og Farriseidet. Også ellers i Bøkeskogen er det gamle veifar.

Høyeste punkt i Bøkeskogen, utenom Utsikten, er 80 meter, og her ble det bart land for rundt 8000 år siden. I den lune lia mot nordvest var det gunstig å bosette seg, og det er funnet flintavslag fra steinalderboplasser.

I 1960 ble det planlagt og påbegynt ny Europavei fra Bommestad til Farriseidet. På grunn av sterk lokal motstand mot å berøre Bøkeskogen-Kilen, lå veien i mange år halvferdig fram til fjellet ved Utsikten. Først i 1976 var den ferdig.

Bøkeskogens og Kilens venner ble stiftet i 1999, og har fra 2003 gjennom avtale med Fylkesmannen i Vestfold om oppsyns- og skjøtselsansvar for Bøkeskogen landskapsvernområde. Oppsynsmann er Kåre Fresjarå.

BØKESKOGEN

KILDER