|
|
|
|
                 
|
Fredriksvern kirke en dansk kirke i Norge
Pådriver for å få bygd kirken, arkitekt og leder av byggingen, var kommandørkaptein Herbst, som ledet all utbygging ved Fredriksvern Verft fra 1751 til han ble kalt til København i 1756. En egen kirke hevet både verftets og kommandantens status. For å styrke søknaden om penger, pekte Herbst på at loftet kunne brukes til kornlager. Fredriksvern kirke ble derfor bygd med flatt innvendig tak, med lufteglugger som en kunne heise kornsekker opp gjennom. For øvrig er Fredriksvern kirke er en noe forenklet utgave av Holmens kirke i København.
De første årene var det bare den militære del av befolkningen som kunne benytte kirken, mens de sivile som bodde bare noen hundre meter unna, måtte gå helt til Tanum kirke. Først i 1799 ble garnisonskirken også sognekirke for Staverns sivile befolkning. Bygd av hollandsk murstein i rokokkostil skiller Fredriksvern kirke seg ut fra de fleste kirker i Norge. Det er ikke vanskelig å være enig med de som hevder at denne kirken er en av de aller fineste representanter for rokokkostilen i Norge. Både formen og fargebruken gir kirken en spesiell harmoni.
Kirken ble bygget romslig, med plass til over 400 mennesker. Den gangen hadde jo folk plikt til å gå i kirken. I det klassesamfunnet som Fredriksvern var, var det viktig å sitte på en plass i kirken som passet til standen. Plassene i kirken ble derfor solgt eller fordelt til menigheten etter rang. Merkelig nok hadde Hærens offiserer friplass, mens marineoffiserene måtte betale for sine plasser.
For øvrig var det også, her som i andre kirker, rangordning når en skulle begraves. De med høyest rang ble enten begravet inne eller nær kirkemuren. Prisen for gravplass inne under golvet var 10 riksdaler, mens ”Under-Officerer og Gemeene ved Artilleriet og Marinerne----faar frie Jord”. Fra 1760 til 1783 ble 31 personer gravlagt inne i kirken. En krigskirkegård ble innviet i 1788. Her ble bl.a. begravet over 50 mann fra et russisk linjeskip, som døde av pest mens skipet lå i havn i Stavern.
Rundt kirken er en interessant flora av gravminner, både som jernplater, som jernkors og i stein. Jonas Lie og kone ligger under en bautastein med portrettrelieff i bronse. Stolestadene (benkene) var tidligere utformet slik at ryggene kunne slås ned og de kunne hektes sammen to og to, og dermed fungere som sykesenger. Kirken skulle nemlig kunne tjene som lasarett i krigstid.
Orgel fikk kirken i 1790. Det er senere fornyet, senest i 1961, men orgelfasaden er uforandret. I 1790 ble også den flotte kongestolen med Christian VII’s monogram ferdigstilt. Først i år 2000 kom det imidlertid en konge i kongestolen. Det var da Kong Harald V deltok ved feiringen av Fredriksvern Verfts 250-årsjubileum. I 1852 ble kirken kalket hvit, og interiøret ble delvis ødelagt iflg Erdmann. Senere er kirken mest mulig ført tilbake til det opprinnelige igjen. Til kirkens 250-årsjubileum nå i år har Stavern menighetsråd gitt ut ei flott og informativ bok, som er til salgs i kirken, i begge bankene i Stavern og i Stavern Antik.
FREDRIKSVERN KIRKE · Innviet 1756, som garnisonskirke for Fredriksvern Verft, med plass for over 400 personer. · Planlagt å kunne brukes både som lasarett og kornlager · Sognekirke for Stavern fra 1799 · En av de fineste representanter for rokokkostilen i Norge
KILDER · Fredriksvern kirke 250 år, utgitt 2006 · Larvik A-Å s 533 · Fredriksvern verft 1750-2000 · Fredriksvern, av Viggo Sten Møller · Fredriksvern og Stavern, 1926 |
|
Spørsmål, kommentarer om disse sidene? Kontakt: webmaster
Etter
vedtaket om anlegg av orlogsverft for den norske marinen i Stavern, skjedde
det en voldsom byggeaktivitet utover i 1750-åra. En kirke hørte selvfølgelig
med i et slikt bysamfunn, og i 1756 ble Fredriksvern kirke innviet, som
garnisonskirke for Fredriksvern verft. Det var først planen å bygge kirken
på den åpne plassen mellom brakkene, der vannpostene står nå, men heldigvis
så en i tide at det her ville bli for liten plass.
