Stavern - Smilehullet ved Skagerak

Stavern er vakkert fra naturens side, og stedet har en rik historie.  Vi kjenner Staverns historie fra 1200 tallet. Tidlig beskrevet som et fiskersted med god havn.  Senere ble det losstasjon her og stedet utviklet handel og stor skipstrafikk. På 1750 tallet fikk stedet Norges første marinestasjon, og ble et viktig knutepunkt i skipstrafikken mellom Danmark og Sverige.  I dag er stedet bl.a. et sommerparadis for mange på ferie, og det koselige småby preget er der fortsatt.

Stavern ligger i Larvik kommune

Fra 1942/43 var Stavern Norges minste by, og hadde kjøpstadrettigheter.  Stavern ble inlemmet i Larvik storkommune i 1988, og bystatusen ble borte.  Det gamle stedsnavnet er Stavern, men etter anleggelsen av Fredriksvern Verft i 1750 årene, ble også den sivile delen kalt Fredriksvern fra 1799 til 1930.  Fredriksvern var altså navnet i 131 år.

I Staverns nærhet forteller sagaen lå storættegårdene Staurheim og Brunla.  Litt lenger ut på Brunlaneshalvøya lå Manvikgodset.  Stavern ligger antakelig på Staurheims grunn.  Denne forsvinner som egen gård på 1400 tallet, da Krummedike, Brunla godsets eier inngår skifte med Manvik, og Staurheim blir en del av Brunla.  I 1999 fikk Stavern tilbake sin bystatus.

Navnet Stavern

Navnets opprinnelse vet vi ikke sikkert om.  I Friesland lå handelsbyen STAFERN.  Sjøfolk derfra besøkte stedet her og kalte stedet STAVERN.  Gårdsnavnet Staurheim kan også være et utgangspunkt, eller topografiske forhold med oppstikkende fjelltopper og bratte skrenter.  I gammelnorsk heter det STAFERNI eller STAFR, og det betyr noe som rager opp.

Citadellet

Den første spiren til Staverns Fort var er provisorium i treverk som grev U.F. Gyldenløve lot bygge på Karlsøy - nå Citadelløya - under den såkalte Gyldenløve-feiden mot svenskene i 1675-79. 

Fortet fikk en mer varig karakter i årene 1687-89, og det ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krig, 1709 - 1720.

De gamle murene og vollene fra 1687-89 ble delvis fjernet og fornyet i 1750-åra, da fortet gikk inn i den nyopprettede Fredriksvern Verft.  Citadellet ble fra 1908 stilt til disposisjon for bildene kunstnere.  Kunstmalere som Hans Gude og Kristian Krog har bodd her.

Peter Wessel Tordenskiold

Født 28. okt. 1690 i Trondheim.  Barn nr. 14 i en søskenflokk på 18, far fra Bergen og mor fra Trondheim. Hans familie drev handel og ble regnet som velbeslått. De bodde skiftesvis i København og i Trondheim.  Døpt Peter Wessel Jansen.  Utdannet sjøoffiser.  Tok tjeneste i Sjøakademiet i København fra 1710. 

Fra 1716 adlet under navnet Tordenskiold.  1719 utnevnt til viseadmiral.  Med den dansk-norske flåten i Stavern flere ganger, bl.a. ved Stavern Fort, Citadellet.  Stasjon her særlig under den store nordiske krig, fra 1709 - 1720.

Ble bare 30 år gammel. døde i 1720, etter en duell med den svenske obersten Staul von Holstein.  Liket av Tordenskiold ble balsamert og er satt ned i krypten ved Holmen kirke.  275 år senere, 12.11.1995 ble kisten offisielt begravet med kirkelig rituale.  Det var ikke lov å duellere, derfor ingen høytidlighet i 1720.

Fredriksvern Kirke

Norges første marine kirke ble bygd 1753 - 1756.  Byggherre Kommandør Herbst.  Det var opprinnelig en garnisonskirke, fra 1799 ble Stavern tatt med, og kirken ble sognekirke.  Fra 1903 overtatt av Stavern som ren sognekirke.

Bygd som murkirke, opprinnelig hvitkalket utvendig.  I 1880 åra fikk kirken sin nåværende røde med gule pilastrer.  Ligner kirken på Homlen verft i København.  Kirken er en stilblanding av renessanse og barokk.  Formen er en korskirke.  Gulvet er lagt i murstein med fiskebens-mønster.  De egne avdelte rom i kirken kalles pulpiturer, og har innganger.  Det var sitteplassene for marineeoffiserene, de med høyest rang.

Minnehallen

Minnehallen er nasjonalmonumentet for falne Norske sjøfolk i de to verdenskrigene.  Den monumentale pyramiden murt opp av stedets egen stein og innviet i 1926, er enestående i nordisk byggekunst.  Hallens indre besøkes av 15000 - 20000 mennesker årlig. 

Etter 1. verdenskrig ble det bestemt av Stortinget å bygge et monument for falne sjøfolk.

Oslo-arkitektene Adreas H, Bjercke og Georg Eliassen vant konkurransen om utformingen blant 83 innsendte utkast.  Stedet heter Kruttårnkollen, og er et flott utsynspunkt mot hav og land.

Nic. Schiøll har laget relieff over krigsforliste sjømenns liv og skjebne.  Kunstneren har også en utforming nede i krypten.

Her henger 28 kobbertavler: 11 tavler med innrisset 1892 navn på sjøfolk som ga sine liv i 1. verdenskrig, og 17 tavler med 3456 navn fra 2. verdenskrig.  Tre protokoller har i tillegg 4693 navn på omkomne i utenriksfart, og 974 navn over kystseilere i siste krig.

Minnehallen er bygd av steinblokker fra omegnen, hogd ut for hånd med slegge og bor.

Kong Haakon VII innviet Minnehallen 1. august 1926.

På stenalteret i Minnehallen fikk Herman Wildenvey æren av å lage minnediket:

Landets egne, mand og kvinne
Konge, folk og raad,

reiste dette æresminde

over sjømænds daad.

Her hvor hav og land som brødre

deler storm og sol

Samles søsken, fædre, mødre,

om et stort symbol

Hvil i fred, hver fredens kriger

i din våte grav.

Taus du sank, mindet stiger

her som sol av hav.

Atter blir mot dagen hævet

alt som havet tok.

Og vi vet dit navn er skrevet

i en evig bok.

1. og siste vers i diktet:  Minnehallen, Herman Wildenvey.

Fredriksvern Verft

Fredrik den V. bygde Norges første marineverft i Stavern, 1750 - 1756, under ledelse av Kommandør Herbst.  Fredriksvern Verft ble navnet.  Det var marine- og orlogsstasjon til midt på 1800 tallet.  Senere kom hæravdelinger hit, og fra 1970 var Fredriksvern Verft et viktig skole og utdanningssted for Luftforsvaret i Norge.   Fra 2002 har Jusstissektoren i Norge overtatt mye av stedet og driver kurs og opplæring her.   Bygninger fra 1750 tallet, med div. gjenstander og effekter, sammen med historien om stedet og menneskene som hadde sitt liv her, er en fasinerende og engasjerende kulturhistorie.

Kjente Stavernpersonligheter

■ Tordenskiold                   ■ Wassilioff

■ Wildenvey                      ■ Jonas Lie

■ Fredrik den V

                            Wildenvey