Stavernguiden.no

Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
tlf: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.

Samarbeidskontakter:

En del av Vestfolds største boligkompleks

Etter at det i 1750 ble besluttet å anlegge et orlogsveft for den norske marinen i Stavern, ble det igangsatt en voldsom byggeaktivitet, som på få år forandret stedet totalt. Verftet og tilhørende forsvarsanlegg krevde en stor bemanning av offiserer, mannskaper og håndverkere, og derfor ble det utenfor selve verftet bygd et boligkompleks med hele ni store, toetasjes boligbrakker i laftet tømmer.  Den første brakka sto ferdig i 1751, og i 1754 var åtte brakker ferdige. Disse inneholdt i alt 16 offisersboliger på fire rom og kjøkken og 102 leiligheter på to rom og kjøkken for menige. I hvert hus var det både offisersboliger og leiligheter for menige. Hver brakke hadde felles uthus med doer og vedskjul, og felles bakerovn i kjelleren. Her var det så trangt at det står i reglementet for ansettelse av bakere at de måtte være ekstra tynne og ikke over 150 cm høye! Opprinnelig var alle hus rødmalte, for rødt var den billigste fargen før.  Hvis vi regner med seks personer i hver leilighet, bodde det ca 700 mennesker i dette ganske tette komplekset, med parken og vannpumpene i midten. Det kunne bo opp til 12 personer i en leilighet med kjøkken og to rom. I de større leilighetene bodde, utenom offiserene, betydningsfulle embetsmenn som presten og postmesteren.  På det meste var det 11 brakker her. Den store sykehusbrakka brant i 1868, og ved den store bybrannen i 1883 brant ytterligere to brakker. Senere er tre brakker revet, slik at nå står igjen fem, inklusive brakka som rommet lasarettet.  Den store brakka i sør, Brakke 4, ei tid kalt Langbrakka, og som nå kalles ”Det gamle rådhuset”, er den største av de gjenstående brakkene. Den og ”Annekset” i sør sto ferdig i 1753.  Inntil 1814 hadde norske sjøoffiserer fått sin utdanning i Danmark. Etter unionsoppløsningen skulle vi få vår egen opplæring, og i 1817 ble Det Kgl. norske Søcadetkorps høytidelig åpnet ved Fredriksvern verft, med undervisningslokaler i Brakke 4, hvor den midtre delen ble forhøyet og bygd om. Gymnastikksalen, trolig landets første, ble bygd ved å utvide Annekset på midten. Annekset rommet opprinnelig bolig for skipstømmermesteren og hans svenn, bryggerhus, fjøs og stall , samt soveplass for tjenere på trevet. Mellom Annekset og Brakke 4 var det tre små uthus med doer og vedskjul. Ytre torg ble tatt i bruk som ”Voltiergaard og Legeplads for Cadetterne”. I alt var det 30 kadetter, og de var i alderen 12-15 ved opptaket. De ble innlosjert privat, ofte hos offisersfamilier. Skolegangen var på fem år, inklusive praksis til sjøs, og undervisningen lå på et meget høyt nivå etter datidens målestokk. Her hadde en i mange år Norges eneste offentlige utdanning i navigasjon.  I 1864 ble Søcadetinstitutet flyttet til Karljohansvern, og dermed var det siste betydningsfulle marineetablissement i Fredriksvern borte.  Etter vedtak i Stavern herredsstyre ble det i 1868 opprettet en ”høiere almueskole” i Stavern, med lokaler i to klasserom i brakke 4. I 1892 gikk skolen over til å bli privat middelskole, finansiert med skolepenger og støtte fra banken og samlaget. Skolen ble nedlagt i 1926.  I 1927 etablerte Fredriksvern kommune sin, den gang lille administrasjon i Brakke 4, og etter hvert ble det innredet bystyresal og formannskapssal i de tidligere klasserommene. Dermed ble Brakke 4 til ”Stavern Rådhus” og med tiden ble 3/4-deler av bygningen omgjort til kontorer og offentlig virksomhet.  Etter kommunesammenslåingen i 1988 ble rådhuset i Stavern brukt av den felles skoleadministrasjonen for Larvik storkommune fram til 1991.  I 1997 ble hele kvartalet med Rådhuset, Annekset og torgene overdratt til  Venner av gamle Stavern mot opprettelse av stiftelsen "VGS-KVARTAL 27", som i dag har ansvaret for driften. Bystyresalen og rådmannskontoret er restaurert tilbake til slik de var da Søcadetinstitutet hadde klasserom her. Formannskapssalen er bevart med interiør fra 1950-tallet. Rommene brukes til egne møter og leies ut til andre.  I annekset er den gamle gymnastikksalen intakt, og brukes til kunstutstillinger. Der hvor det tidligere var fjøs/stall, arrest og bryggerhus er det nå kafe som drives på dugnad og utleies til sluttede selskaper m.m..

DET GAMLE RÅDHUS (BRAKKE 4)

  • Del av et stort boligkompleks for Fredriksvern verft, med 118 leiligheter, bygd på 1750-tallet.
  • Det  Kgl. norske Søkadetcorps hadde lokaler her fra 1817 til 1864.
  • Gymnastikksalen i Annekset er landets første, fra 1817.
  • Stavern høiere almueskole, senere middelskolen, holdt til her fra 1868 til 1926.  
  • Kommunal administrasjon/rådhus fra 1927 til kommunesammenslåingen 1988.
  • Stiftelsen "VGS-KVARTAL 27" står i dag for driften av det gamle rådhuset og annekset, med møtelokaler, kafe, utstillinger og torgutleie.


KILDER

  • Fredriksvern verft 1750-2000, av Kari Korsdal og Hans Støveren, 2000i
  • Fredriksvern og Stavern, Fredriksvern 1926
  • Torbjørn Hegg 

Det gamle Rådhus