Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
Tlf / Vipps: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.
​​
Samarbeidskontakter:

• Fredriksvern Verfts venner
• Brunlanes historielag
• Vikinger i Vestfold
• Stavern Historielag
• Visit Larnik
• Larvik Museum
  
• Visit Vestfold
  

Vestfolds største Monument

Minnehallen sto ferdig i 1926, som minnesmerke over 1892 norske sjøfolk som omkom i 1. verdenskrig. Siden er de sjøfolkene som omkom i 2. verdenskrig, kommet til.  Initiativet til reisingen kom faktisk fra den engelske regjeringen, som hadde gjort en spesiell kullfraktavtale med den norske regjeringen, hvor overskuddet skulle settes av til et fond, ”Kølafondet av 1917”. Dette skulle komme norske sjøfolk til gode etter krigen, og satte altså regjeringen i stand til å finansiere det kostbare prosjektet. Mange mente imidlertid at det meste av de kr. 500.000,- som var avsatt, heller burde vært brukt til beste for de sjøfolkene som overlevde, ikke minst til sjømannshjemmet i Stavern.  Styret for det Nasjonale Aldershjem for sjømenn i Stavern fikk i oppdrag å utrede prosjektet og finne en passende plassering. I første fase ble det vurdert en plassering nær aldershjemmet, bl.a. i Pumpeparken, men en fant at hallen burde bygges på et sted hvor den kunne være ”upåvirket av inntrykk utenfra”.  Valget falt på det 50 meter høye Krutthusfjellet, eller ”Kruttårnskollen” sørvest for Stavern, med en storslagen utsikt over havet i flere retninger. Arkitektene Andr. H. Bjerke og Georg Eliassen vant arkitektkonkurransen med sitt utkast ”Bifrost”. De tegnet en pyramideform, som ”foruten å være den mest monumentale historiske gravform, hos os også har tradisjon som varde og sjømerke”.  Det krevende byggearbeidet ble utført av V. Thorenfeldts entreprenørfirma i Larvik, som vant kampen om hovedentreprisen med et anbud på kr. 151.695,-.  Hallen har en bredde på 16 meter og en høyde på 22 meter, og byggingen stilte store krav til planleggere og arbeidere. En manglet helt erfaring med en slik byggeform i Norge, og dessuten hadde en bare to år på seg for å få bygget ferdig.  Arbeidet startet 4. juni 1924, og grunnsteinen ble nedlagt 4. okt.  Steinen ble tatt ut av et fjell der hvor Soldathjemmet i Skråvika seinere ble bygd, og blokkene ble hogd ut med slegge og bor. Transporten opp til fronten av pyramiden skjedde med hest og vogn. Herfra ble de tunge blokkene heist opp skråveggen med vinsj på en glidebane. Et midlertidig støtteverk av tre innvendig holdt steinene på plass inntil en nådde toppen og konstruksjonen låste seg.  Innvielsen i 1926 ble foretatt av kong Haakon, under nærvær av representanter for regjering, storting, norsk marine og hær, svensk, dansk og finsk ambassade, sjøfarts- og sjømannsorganisasjonene m. fl. I Østlandsposten dagen etter kan en lese om sterk misnøye fra de mange som gjerne ville oppleve innvielsen og se kongen på nært hold. Som det står: ”Folket innbudt til minnefest ble jaget ut i stein og kratt, unødvendig og hensynsløs militær opptreden. Selv slektninger av de hvis minne skulle feires, ble jaget på denne måte.”  Dessverre ble det brukt vanlig strandsand fra Skråvika til murbruken i fugene. Den var selvfølgelig saltholdig, og lite egnet til formålet. Dette har gjennom årene forårsaket en del vedlikeholdsarbeid.  Utsmykningen inne og ute er ved billedhoggeren Nicolai. Schiøll, og utført i 1930-årene. På en gesims oppunder taket har han laget fire relieffer, hver sju meter lange, som skildrer livet i fred hjemme og til sjøs, så krig og ødeleggelse, og til slutt hjemkomsten. Alterinskripsjonen er et dikt av Herman Wildenvey. Utsmykningen ble avduket av Kong Haakon i mai 1938.  Ved veien opp til Minnehallen er et utdrag av Wildenveys dikt Sjømennenes minnehall risset inn i fjellet.  Tavlene fra 1914-18 inneholder 1892 navn på omkomne ute. Tavlene fra 1939-45 inneholder 3456 navn på norske sjøfolk som omkom ute. I tillegg er det i bøkene ført inn navn på 2214 sjøfolk som omkom mens de seilte langs norskekysten eller på Europa under tysk kontroll.  Det omfattende arbeidet med minnebøkene er utført på dugnad av Ansgar Gallis og Erik B. og Irene Simensen.  Minnehallen er vanligvis åpen fra 15. mai og ut august fra kl. 10-18. Beboere ved sjømannshjemmet i Stavern er frivillige vakter og omvisere. Årlig besøk ligger på 15-20 000. I tillegg kommer alle de som kommer opp til Minnehallen uten å gå inn.  Hver 17. mai kl. 14.00 er det minnestund for de falne, i krypten.

MINNEHALLEN

• Bygd 1924-26 til minne om norske sjøfolk som omkom i 1. verdenskrig.
  
• Senere er også navnene til norske sjøfolk som omkom i 2. verdenskrig risset inn på egne kobberplater
  
• Bygd av V. Thorenfeldts entreprenørfirma i Larvik
  
• Utsmykket i 1930-åra av billedhoggeren Nicolai Schiøll fra Oslo
  
• Åpen om sommeren, med beboere ved Sjømannshjemmet i Stavern som vakter.

ADKOMST

• Fra parkeringsplassen ved Skråvika er det ca 250 meter å gå på god vei.

KILDER

• Sjømennenes Minnehall, Resyme
  
• Sjømennenes Minnehall gjennom 70 år
  
• Larvik A-Å s 399
  
• Fredriksvern og Stavern, Fredriksvern 1926
  
• Gunnar Knudsen