Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
tlf: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.

Samarbeidskontakter:

Larvikguiden.no

Fritzøehus - Norges største privatbolig

Stavernguiden.no

Michael Treschow var, etter å ha overtatt det enorme Fritzøegodset i 1854, Norges største eiendomsbesitter, Han hadde bestyrt godset for sin far, som bodde i København, fra 1840. Treschow-familiens bolig i Larvik var i mange år den gamle ”oberinspektørboligen”, hvor eiendomsavdelingen i dag har sine kontorer. Dette huset var imidlertid lite for en familie med en slik status, og i 1860-63 lot Michael Treschow bygge et slott på eiendommen Muskerød vest for Larvik. Plasseringen var valgt ut med stor omhu, 100 meter over havet, omgitt av bøkeskoger og med en nydelig utsikt sørover mot havet. Slottet ble bygd i italiensk rennesansestil, med J. W. Nordan som arkitekt.
I 1870 flyttet Michael Treschow og frue til København, og tre år senere flyttet hans sønn, Fritz Wilhelm Treschow, og hustru, inn på slottet. Nå begynte en storhetstid for Fritzøehus. F. W. Treschow var utadvendt og elsket å representere, og det var mange store selskaper og prominente gjester på Fritzøehus i de følgende årene. Kong Oscar II var på besøk flere ganger, første gang i 1878.
F. W. Treschow utvidet slottet flere ganger. I 1885 kom portalen i vest, med Bergsliens ”Hestebetvingeren over kuppelen, og i 1889 kom portalen i øst. Tilbygget mot øst, med tårnet og malerisalen, sto ferdig i 1897. Tårnet ble revet igjen i 1982.

I 1897 brant stallene og vognstallen, som lå i en stor trebygning like nord for slottet. De 16 hestene ble reddet ut. Like etter ble det bygd en ny tjenerfløy, med vognstall og stall i tegl mot den nye borggården. Henrik Bull var arkitekt for disse store byggearbeidene. Etter utbyggingen fikk selve slottet og tjenerfløyen en grunnflate på 1529 m2, mens garasjer og staller utgjorde 773 m2.
Etter kammerherre Treschows død i 1903, fortsatte hans enke, Fanny, å bo på Fritzøehus fram til 1923. Den nye eieren av godset, Fritz Michael Treschow, bodde med sin familie i Fritzøe Villa (Baldershage) til de flyttet opp på slottet i 1923, samme år som Aage Treschow ble født. Det ble da foretatt en omfattende oppussing, bl. a. ble det lagt inn elektrisk strøm.

Også i godseier Treschows tid var det mange prominente gjester på besøk på Fritzøehus, Disse besøkene var ofte kombinert med jakt, både i parken, på Malmøya og på eiendommene ellers. Kong Gustav Adolf av Sverige var en personlig venn av godseieren, og var på Fritsøehus flere ganger, men det mest minneverdige var nok likevel da Shaen av Persia og hans keiserinne, Fara Diba, var på besøk i 1963.
Marie Treschow, datter av F. M. og Anna Trescow, ble lam etter en stupeulykke i Sverige i 1932. Hun bodde på Fritzøehus til hun flyttet til Nes ved Tønsberg i 1950. I 1941 startet hun en privat husmorskole i tjenerfløyen på Fritzøehus. Skolen hadde plass til 10 elever, som bodde på slottet, og kursene var av 3-5 måneders varighet. Det ble lagt stor vekt på menneskelig utvikling i tillegg til det faglige. Skolen ble i 1950 flyttet til Nes ved Tønsberg, hvor Marie Treschow, med støtte fra sin far, etablerte det som senere ble ”Marie Treschows Minne”.
Et slott av Fritzøehus’ størrelse krevde selvfølgelig en stor stab, både for å holde alt i orden, og i forbindelse med representasjon. Synnøve Reisz, født 1920 og datter av ”Jeger Petersen”, kan fortelle at i hennes barndom var hennes tante, Olga Tanum, sjef for ”det indre”, med tittel av oldfrue. Nanna Treschow forteller at Olga var meget nøye. Bl.a. strøk hun putevarene på begge sider.
Margit Norin var også oldfrue. Det var mye arbeid med vasking, og med alle de fine tektstilene på slottet, så det var en selvfølge at en kunne sy. Synnøves mor, Margit, var stuepike ved behov, og det var flere damer som trådte til ved spesielle anledninger. Kokke var det selvfølgelig også. Privatsjåfør Erling Ruud og William Johnson, som var sønn av gartner Johnson, var servitører i større selskaper. Johnson var ansatt på Fritzøehus i 50 år. Han avanserte etter hvert til bestyrer og hovmester, og var godseierens nærmeste medarbeider på slottet i mange år. Stallmesteren het Andersen. Synnøve kan fortelle om et enestående godt forhold mellom herskapet og de ansatte, hvor omsorgen gikk begge veier.

Etter at F. M. Treschow og hans hustru, Anna, døde i 1971, ble Fritzøehus stående tomt noen år, da Aage og Nanna Treschow foretrakk å fortsette å bo på Nannaraa. I 1978 ble det opprettet en stiftelse med sikte på å bevare den fantastiske eiendommen Fritzøehus med omgivelser for framtida.
Fra 1988 er igjen en eier av godset bosatt på slottet, i det Mille-Marie Treschow og familie da flyttet inn, som femte generasjon Treschow. Det ble foretatt en omfattende renovering ved innflyttingen, og dette arbeidet har fortsatt etterpå. Fritzøehus er derfor i dag et kulturklenodium i førsteklasses stand, som ikke har sin like i Norge.

FRITZØEHUS

  • Norges største privatbolig, 2302 m2 grunnflate, ca 90 rom
  • Bygd 1860-63 av Michael Treschow, som bodde der med familien til 1870.
  • Kammerherre Fritz Wilhelm Treschow og frue, Fanny, flyttet inn 1873
  • Utvidet 1885, 1889 og 1897.
  • Stallene  og vognstallene brant i 1897.
  • F. W. Treschow døde i 1903, men enken, Fanny fortsatte å bo på slottet til 1923.
  • Godseier Fritz Michael Treschow med familie flyttet inn i 1923. F. M. Treschow og hustru, Anna, bodde der til de begge døde i 1971.
  • Husmorskole i regi av Marie Treschow fra 1941 til 1950.
  • Tårnet ble revet i 1982.
  • Mille-Marie Treschow med familie flyttet inn på Fritzøehus i 1988, etter en omfattende restaurering.


KILDER

  • Fritzøe i slekten Treschows eie, 1835-1935, s 135, 150,  172
  • Treschow-Fritzøe 1935-1985, s 180
  • Marie Treschow, av Eivind Berggrav 1956
  • Tilbakeblikk, av Nanna Treschow 2006
  • Besøksbrosjyre Treschow-Fritzøe 1963, s 38
  • Synnøve Reisz
  • Nils Wilhelm Johnson