Nils Melau
Helgeroveien 105
3294 Stavern
tlf: 997 21 720
post@stavernguiden.no

Stavernguiden har stor kompetanse i historie, og er aktivt med i det lokalhistoriske arbeidet i distriktet, bl.a. i historielagene.

Samarbeidskontakter:

Herregården - 330 års Larvikshistorie

Larvikguiden.no

Stavernguiden.no

Da Gyldenløve var blitt opphøyd til den første greve i Larvik grevskap i 1671, hadde han behov for en residens på stedet. Han bygde da Herregården, som sto ferdig til hans bryllup med den 17 år gamle Antoinette Augusta Komtesse Aldenburg i 1677. Beliggenheten var valgt med omhu, mellom Lågens munning og Farriselva med Fritzøebedriftene.
Gyldenløve var, i tillegg til greve, stattholder og kommanderende general i Norge. Han bosatte seg i 1679 fast i København, og var bare sporadisk innom Larvik og Herregården. Grevskapet, med Fritzøe-bedriftene, ble styrt av en ”overinspektør”, som ikke bodde i Herregården. I Herregården bodde tidvis amtsforvalteren og andre grevelige tjenestemenn.
Et kart fra 1688 viser at Gyldenløve omga residensen med et praktfullt hageanlegg.  Han bygde også en stor teglsteinbygning i denne hagen, visstnok med tanke på å bosette seg i Larvik. Dette huset ble ikke tatt i bruk, og steinen ble seinere brukt ved bygging av Hospitalet.
Gyldenløves residens hadde sidefløyer i bare en etasje. Hans sønn, grev F. A. Danneskjold-Laurvig, foretok i 1731-34 en vesentlig om- og påbygning, hvor fløyene ble revet ned og bygget opp igjen i to etasjer.
Da den danske kongen kjøpte Larvik grevskap i 1805, beholdt Grev Ahlefeldt-Laurvig Herregården. Han solgte den i 1813 til kjøpmann Peder Bøckman. I 1821 ble Herregården kjøpt av Larvik by og brukt til en rekke kommunale formål, som fattigskole, middelskole, rådstue (kommunestyresal), rettslokale og teater. Her ble også bolig for både sogneprest, klokker, overlærer og pedell, så en må si at Herregården ble maksimalt utnytta den første tida. (Det var for øvrig langt fra uproblematisk for rektor Hysing med familie å bo rett under teatersalen!) For å få bedre forhold for gymnastikk, ble Turnhallen bygd i Herregårdshagen i 1863. Her sto den helt til den ble revet på 1960-tallet.
På Herregårdssletta hadde Larviks Borgerkorps i mange år sine øvelser og parader.
Da Festiviteten sto ferdig i 1874, ble teateret flyttet dit, og i 1884 flyttet den kommunale administrasjon etter. I 1903 sto skolebygningen i teglstein like øst for Herregården ferdig, og en del av undervisningen for middelskolen og gymnaset foregikk fra da av der. Men helt til 1918, da den nye skolen ved Mesterfjellet sto ferdig, var Herregården i bruk som skole.
Larvik og Omegns Museumsforening, startet i 1916, fikk disponere en del rom i 2. etg. til museum, og Larvik bymuseum ble etablert i Herregården, med doktor Hans T. Hansteen som drivkraft gjennom mange år. På 1970-tallet ble Larvik Bymuseum en stiftelse, hvor museumsforeningen hadde to av fem styremedlemmer. Museumsforeningen har spilt en viktig rolle både ved restaurering og bruk av Herregården.
Først i 1920-åra ble det foretatt en omfattende restaurering under ledelse av Riksantikvarens konsulent, Domenico Erdmann. Hovedbygningen ble i hovedsak forsøkt tilbakeført til henholdsvis 1677 og 1733. En har fått fram den originale utsmykning av vegger og tak, med akantusranker og blomster dels malt direkte på tømmeret, dels på panel. Det har vært en stor utfordring å få tak i tidsriktige møbler og gjenstander. Tidligere møbler ble solgt på to store auksjoner i 1821.
I 1960 var plassforholdene ved den høyere skolen så vanskelige at østfløyen i Herregården ble tatt i bruk som undervisningslokale for fem klasser. Denne ordningen varte til 1964. Seinere er det innredet skolemuseum i to av klasserommene.
I vestfløyen hadde sognepresten leilighet fram til 1960-tallet, og leiligheten var bebodd til 1996. Administrasjonen ved Larvik museum flyttet inn i vestfløyen i 1994, og var her til de i 2001 flyttet til Langestrand.
Siden 1977 har Herregårdsdagene vært arrangert i august, med foredrag, konserter og annen underholdning i ”tidsriktig stil”.
Herregårdsspillet har vært arrangert hvert år siden 1993 i Herregårdens borggård, med Erling Pedersen som forfatter og drivkraft.
Gjennom mer enn 300 år har Herregården spilt en viktig rolle innen flere deler av Larviks historie. Fremdeles ligger den der som en fredelig oase og kanskje byens mest verdifulle bygningsminne, godt ivaretatt og brukt av Larvikmuseene.

HERREGÅRDEN

  • Bygd som residens for Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve, ferdig 1677.
  • En teglsteinsbygning som ble bygd litt lenger øst, ble aldri tatt i bruk, og forfalt raskt
  • Vesentlig på- og ombygd 1731-34.
  • Kjøpt av Larvik by 1821, og brukt til skole, teater, boliger og kommunale formål.
  • Skole til 1918, og 1960-64.
  • Restaurert og tilbakeført i 1920-åra, under ledelse av Domenico Erdmann.
  • Larvik bymuseum etablert i lokalene fra 1920-tallet, i dag en del av Larvik Museum.


KILDER

  • Larvik A-Å s 232
  • Larviks historie I og II
  • Fra Herregårdsletta til Gartnerløkka. Larvik høyere skole gjennom 150 år. 1974
  • En arv som forplikter. Larvik og Omegns Museumsforening 1916-1991.
  • Aina Aske